Superveteranen

Runar Steinstad kjenner at alderen jobber mot ham. Desto mer tilfredsstillende er det når han klarer å holde prestasjonene på samme nivå som før – og til og med bli litt bedre. Med sine 49 år er spydkasteren en veteran. Men å være en paralympier oppleves ikke mindre ærerikt nå enn da han var yngre. Snarere tvert imot.

– Som paralympier må du elske det du holder på med, ikke bare like, erklærer han.

For det kommer ikke av seg selv. Har du nådd så langt at du er tatt ut til Paralympics., må du ha vært dedikert til idretten din over lengre tid og i en helt annen grad enn de fleste andre.

– Det betyr treningsmengder utenom det vanlige, prioriteringer, regelmessighet og forutsigbarhet i hverdagen, en hverdag styrt av delmålene du setter underveis.Uten unntak.

Samtidig er Runar helt klar på at det ikke er noe offer. Han forsaker ikke noe han heller ville gjort.

– Det å vite at du er blant de aller beste i verden i din idrett er selvfølgelig stas, og kan helt sikkert justere litt på selvbildet ditt, smiler han.

Dersom indre motivasjon ikke er til stede, vil det aldri bli mulig å bli en paralympier, mener Runar.

– Trening overgår alltid talent når regnskapet gjøres opp. Også for funksjonshemmede.

I tillegg kommer de praktiske utfordringene som må finne sin løsning for å kunne gjennomføre de daglige treningene. Noen trenger ledsagere eller assistenter for å trene, andre trenger spesialutstyr eller trenere med spesiell kompetanse.

– Som paralympier må du selv ta ansvar for å få dette på plass. Vi ser at de beste paralympierne gjerne oppsøker de beste for å trene sammen og utvikle hverandre.

Runar Steinstad konstaterer at idrett for funksjonshemmede fortsatt lever i skyggen.
Mediaskyggen.

– Det er media som driver idretten og setter dagsorden. Hadde vi hatt basketball som tippekamp på TV på lørdager, tror jeg det hadde blitt et oppsving i både sponsorinntekter og økt rekruttering i basketball.

 

Navn: Runar Steinstad
Alder: 49
Bosted: Sandefjord
Idrett: Spydkast
Meritter: Bronse i VM 2006, sølv i VM 2011, gull i EM 2012, bronse i Paralympics 2012, bronse i VM 2013, sølv i EM 2014, bronse i EM 2016.
Mål i Rio: Kaste 53 meter og nå en finaleplass. Og hvis jeg virkelig har dagen: 55 meter og muligheten for medalje.
Når jeg lykkes med idretten min, føler jeg: Klumpen i halsen.